Nå kommer det jeg har søkt og ventet på. Jeg har mast meg til en operasjon, mandlene skal vekk etter veldige mengder influensa (jeg skylder på mine "naturlig" overdrevent store mandler) og halssmerter. 6 måneder med venting mellom fastlege og Øre Nese Hals, og en liten måned nå etter, og i dag kom brevet, 9. mai 06 møt fastende for operasjon under narkose.
Jeg har lest blogger og nilest lommeleger og innlegg. Jeg har ledd og følt med Cessapus lidelse gjennom operasjonen og tiden etter. Jeg har testet iskrem selv, og kommet til konklusjonen at jeg ikke vet hvilken is jeg burde spise. Egentlig har jeg ikke tid eller lyst til å være syk i et par uker midt i mai. Jeg er litt vår kåt og har et par rebound fester å gå på når mai lønningsskjekken kommer. Men jeg klarer vel på et vis å ta det igjen:-)
Klart at jeg trenger operasjonen, den måtte komme, bare synd at jeg ikke har tatt de tidligere. For nå, nå gruer jeg meg helt jævlig. Jeg har sett frem til operasjonen og tenkt at alt går bra, og jeg er tøff og slikt. Men i dag, når jeg fikk brevet litt på avstand, kom det litt angst og satte seg i magen min. De skal skjære ganske mye ut av kjeften min. Skitt. Jeg har ikke vært innlagt på sykehus siden jeg var så liten at jeg ikke husker. Jeg har sydd en gang (det og midt i trynet, mellom øynene) og det var ikke så bad. Tok stingene selv, på dassen på skolen, i forfengelighetens navn, stingene var bare ikke så oppsiktsvekkende kule jeg håpte på. Og nå skal jeg sy i kjeften. Faen. Og jeg skal legges i full narkose. Jeg synes dette er skummelt.
Jeg har også fundert en del på om det bare er kremis og saftis som går å spise? Hva med en god Smoothie etter et dager? Det må da være supert? Noen erfaringer?
Ellers er jeg ikke helt sikker på om jeg klarer å ikke ta inn føde på noen dager. Det gikk ok i militæret, men der var det en hvis machofaktor, nå skal jeg sitte hjemme i sofaen og lengte etter mat. Jeg har helt siden jeg var en bittepitteliten gutt, vært en stor matmons. Jeg har lidd av matsorg hele livet tror jeg, ikke noe seriøse greier, men tenkt om det blir det nå. Etter to eller tre dager er det mulig jeg ofrer en dag til på sykesengen for en omelett med tunfisk potet og godt krydder, ja kanskje til og med for First Price nudler, er jeg sulten så spiser jeg. Slik er det ( og slik ser jeg ut:-) ).
Ellers kommer jeg helt sikkert til å blogge mer om dette. For de neste ukene er det nok dette jeg kommer til å se frem til. Del gjerne erfaringer, jeg tar imot gode som vonde erfaringer. Jeg liker å vite hvor for jævlig det kan gå, og hvor fint det kommer til å gå;-) Jeg kommer også til å prøve meg på et par bilder. Disse blir nok ikke riktig pene.
ps. jeg leser ikke over bloggene mine, med en gang, så jeg kommer til å oppdatere og slikt.
